
De fleste intervjuspørsmål er enkle å forberede seg på. «Fortell om en gang du overvant en utfordring» gir en godt innøvd historie som avslører svært lite om hvordan personen egentlig tenker under press. «Hvor ser du deg selv om fem år?» blir ærlig besvart av nesten ingen.
Bedre intervjuspørsmål er vanskeligere å forberede seg på fordi de spør etter detaljer, krever ekte selvrefleksjon eller undersøker resonnementet bak en beslutning snarere enn resultatet. Her er åtte som konsekvent gir mer signal.
| Avslører | Spørsmål | Lytt etter |
|---|---|---|
| Problemløsning |
«Gå gjennom sist gang du måtte finne ut av noe helt fra bunnen av — uten oppskrift, uten et åpenbart svar. Hvordan gikk du fram?»
|
Beskriver de en reell prosess — innhenting av informasjon, utforming av hypoteser, testing, justering? Eller gir de en vag fortelling om å «tenke kreativt»? |
| Problemløsning |
«Fortell om en beslutning du tok med ufullstendig informasjon. Hva bestemte du deg for, og hva skjedde?»
|
Gode kandidater formulerer hvilken informasjon de hadde, hva de konkluderte med, og hva de bestemte seg for å gjøre til tross for usikkerheten. Svake kandidater beskriver at de ventet på mer informasjon eller eskalerte. |
| Selvbevissthet |
«Hva slags leder får frem det beste i deg, og hva slags leder får deg til å koble stille ut?»
|
Konkrete, ærlige svar avslører ekte selvinnsikt. Vag positivitet («jeg kan jobbe med hvem som helst») er et varselsignal. Lytt særlig til hva de sier som får dem til å koble ut — det forteller deg hva som vil frustrere dem i miljøet ditt. |
| Selvbevissthet |
«Hva var du helt sikker på for to år siden, men tror ikke lenger stemmer?»
|
Folk som kan oppdatere overbevisningene sine når de møter bevis, er sjeldne og verdifulle. Kandidater som ikke kan nevne noe de har skiftet mening om, mangler enten selvrefleksjon eller er unnvikende — ingen av delene er bra. |
| Verdier |
«Fortell om en gang du var uenig i en beslutning som ble tatt over hodet på deg. Hva gjorde du?»
|
Du vil ha noen som tok opp uenigheten på en konstruktiv måte, forsto beslutningen da den var tatt og sluttet opp om den — ikke noen som føyde seg stille (lite mot) eller undergravde beslutningen (dårlig dømmekraft). Begge ytterpunktene er problematiske. |
| Verdier |
«Hva er det viktigste en arbeidsplass kan gjøre for deg, og hva betyr minst?»
|
Sammenstillingen er det som teller. Hvem som helst kan beskrive hva de vil ha; det de er villige til å bytte bort, avslører de ekte prioriteringene. Samsvarer det de verdsetter, med det miljøet ditt faktisk tilbyr? |
| Gjennomføring |
«Gi meg et eksempel på et prosjekt der ting gikk skeis. Hva gikk galt, og hva gjorde du?»
|
Se etter eierskap uten skyldplassering, en klar diagnose av hva som sviktet, og bevis på at de endret noe som følge av det. Kandidater som beskriver alt som andres skyld, eller som ikke kan komme på et prosjekt som gikk skeis, er begge signaler om at du bør grave videre. |
| Gjennomføring |
«Hvordan bestemmer du hva du skal jobbe med når alt føles som om det haster?»
|
Se etter et reelt system: en måte å skille det som haster, fra det som er viktig, å beskytte tid til arbeid med stor effekt og å kommunisere avveininger til interessenter. «Jeg lager en liste og jobber meg gjennom den» og «jeg følger magefølelsen» er begge svake svar. |
Spørsmålet er begynnelsen, ikke slutten. Oppfølgingen er der den virkelige informasjonen ligger. Etter ethvert svar kan du spørre: